Koronatips 4 - Sikre virksomheten


Publisert den 20. Mars 2020

Situasjonen er vanskelig, men trenger ikke ende i skifteretten

I vårt forrige korona-tips var vi inne på permittering, som vil være en følge av den mer umiddelbare virkning viruset har på virksomheter og arbeidsplasser. Etterspørsel etter varer og tjenester går ned, oljeprisen og børsen har vært påvirket, og den norske krone er svekket. Vi har lest flere oppslag om små og store virksomheter som frykter for eksistensen. Permittering og begrensning av lønnskostnad er et virkemiddel som bidrar til å sikre arbeidsplassene – og som vi nevnte bidrar Statens tiltak til å sikre også den ansattes lønn nå i den første tiden.

Men situasjonen er for mange virksomheter mer graverende, og det må gjøres mer enn bare en umiddelbar tilpasning av bemanning og lønnskostnad. Det bør tas aktive grep, og de bør tas raskt og før problemer melder seg med tyngde og vokser. Til grunn for grepene bør det ligge en god vurdering og strategi tilpasset den enkelte bedrift og bransje.

Et generelt råd i vanskelige tider, er å ta kontakt med leverandører og kreditorer og etablere en god dialog og ivareta tillit. En «fordel» i situasjonen nå, er at vi alle både er kjent med situasjonen og ser behov for samhandling for å finne gode løsninger. Selv om mange kvier seg for å ta kontakt med kreditorer og leverandører for å drøfte egen anstrengt likviditet, bør derfor terskelen for å vise slik aktivitet være overkommelig nå. Og mange kreditorer vil også oppleve det som mer ansvarsfullt og dermed også mer tillitsvekkende hvis skyldner tar tidlig kontakt for å belyse problemet og finne en løsning.

Bankene har også oppfordret kunder til å ta kontakt for å finne konkrete løsninger. Bankene har og viser et godt samfunnsansvar, og god deltakelse fra bankene i rådende situasjon er viktig både for å begrense de umiddelbare skadevirkninger og for å bevare et best mulig effektivt næringsliv videre.

Foruten banker, har de fleste bedrifter også flere og sentrale samarbeidsparter og leverandører. Dette er relasjoner og avtaler det er sentralt å ta godt vare på. Vårt klare råd er å være foroverlent med å se problemer som kan oppstå, og så være tidligst mulig ute for å drøfte dette på en god måte og med sikte på finne gode løsninger. Hele leveransekjeden vil nå naturlig oppleve de samme problemer, og det er viktig at man snakker godt sammen og finner frem til løsninger i fellesskap. Ingen er tjent med nå å hamre hverandre i hjel med forfalte krav. En måte å unngå det, er å ikke gå i dekning, men stå frem og stå frem med åpen informasjon. Åpen informasjon er mer tillitsvekkende enn tildekkede historier.

Et problem i flere bransjer og kontraktsforhold, er at pengeproblemer/illikviditet/innledning av gjeldsforhandling kan bli ansett som mislighold. Eksempelvis at entreprenør kan sies opp hvis de innleder gjeldsforhandling. Dette gjelder imidlertid normalt ikke hvis det likevel kan sannsynliggjøres at kontrakten/entreprisen kan gjennomføres. Slik sannsynliggjøring er ikke noe man kan ta enkelt på, og det kan være nødvendig med grundig forarbeid for å vise at likviditet er sikret (kan typisk kreve forutgående avklaring med bank, i kombinasjon med et godt likviditetsbudsjett) og at leveranser er sikret (kan kreve forutgående avklaring med sentrale leverandører). At viktige entreprise- (eller andre) kontrakter kan gjennomføres, kan igjen være en nødvendig betingelse for at banken skal videreføre engasjement, og såldes at virksomhet og tilknyttede selskap eller personer slipper mislighold med tiltredelse av pant og garantier. Det siste kan foruten å være en stopper for selskapet, også gi et betydelig inngrep i privatøkonomien - kort sagt; «hele korthuset kan rakne».

Det er aldri behagelig å ta tyren ved hornene, men det kan likevel være den beste medisin for å sikre kontrakter og drift. Vår erfaring er at godt forarbeid, fremleggelse av realistiske planer for bank og kontraktsparter, og etablering av tillit, kan gi grunnlag for å berge situasjon, kontrakt, bedrift og arbeidsplasser, samt unngå personlige ansvar. Det er imidlertid sentralt at dette iverksettes i tide, som ofte blir «i grevens tid». Vi har opplevd å komme i møte med konsernledelse med tung ledergruppe og støttet av 3-4 advokater fra et av de større Oslo-firmaene, hvor vi oppfattet viljen til møtet kun basert på høflig imøtekommenhet og så skulle denne provinsadvokaten raskt sendes tilbake til Moss med beskjed om at kontrakten ble hevet. Men den høflige imøtekommenhet førte til at de hørte velvillig, fant trygghet for at alt var lagt til rette slik at kontrakten ville bli gjennomført, med det resultat at entreprisen ikke ble hevet, men gjennomført.

I rådende situasjon kan entreprisekontakter ha en særskilt force majeure-regulering, som innebærer at koronautbruddet typisk kan gi fristforlengelse. Dette bør vurderes og i tilfelle håndteres på korrekt måte. Og det kan like fullt være behov for å håndtere sviktende innbetalinger, sikre leveranser, og sørge for at ikke byggherre blir usikker eller finner å vurdere om det tross fristforlengelse er andre grunner til å vurdere entreprisens gjennomføring. Byggherrens vurdering, og dermed også entreprenørens håndtering, kan påvirkes av hvor langt oppdraget er kommet. Så vel byggherrer som entreprenører har mange vurderinger å gjøre i rådende situasjon, aktuelle tiltak å iverksette, og ikke minst et behov for å sørge for god dialog og gjensidig tillit.

Foruten å sikre sentrale kontrakter, er det avgjørende at alle virksomheter nå sikrer likviditeten sin. Dette ved at man ser kritisk igjennom kostnader og vurderer hvilke som må tas nå, hvilke som kan utsettes, og om det skal etableres dialog med bank og leverandører. Videre at man ser kritisk gjennom inntektssiden, herunder også om produksjonen vil gå ned som følge av koronasituasjonen og om utestående er mer sårbart og tap må regnes med. For virksomheter som leverer på kreditt kan det være aktuelt å vurdere kortere kredittid, noe som i enkelte bransjer kan være vanskelig. Videre kan fordringssalg eller factoring også være noe å vurdere. Basert på dette, bør det så settes opp et likviditetsbudsjett, i alle fall for de nærmeste 3-4 månedene. Foruten at dette vil tjene til egen styring og tilpasning, kan det også brukes for å synliggjøre situasjon overfor medkontrahenter og bank til grunn for å sikre god dialog og løsninger hvis det er eller blir likviditetsproblemer. Det kan også være nyttig for å vise at man har kontroll på situasjonen og berolige slik at samarbeidspart ikke vurderer å antesipere mislighold eller tiltre pant.

Tiltak som nevnt ovenfor er bare deler av en helhet, og selv etter gode grep kan situasjonen fortsatt være anstrengt og vanskelig. Det kan da innledes utenrettslig forhandling med kreditorene. Dette har ingen formell regulering og er noe irregulært, men er like fullt en mulighet i kraft av den avtalefrihet som råder. Et slikt tiltak bør i tilfelle ivareta flere forhold, herunder at man ikke gir villedende eller feil informasjon, og at man ikke forfordeler noen kreditorer fremfor andre eller at man påfører noen kreditorer tap. Det er derfor sentralt at korrekt og utfyllende informasjon gis, samt hvordan forhandlingen legges opp. Om utenrettslig gjeldsforhandling er tilrådelig og eventuelt hvordan den skal legges opp, bør vurderes konkret. Et alternativ til utenrettslig gjeldsforhandling kan være offentlig gjeldsforhandling etter konkursloven. Uansett om det innledes utenrettslig gjeldsforhandling eller gjeldsforhandling etter konkursloven, er kreditorenes respons og delaktighet avgjørende. Dog kan det etter konkursloven også tenkes tvangsakkord selv om ikke alle kreditorer samtykker.

Selv om koronasituasjonen kan gi situasjoner som kan virke håpløse, så trenger de ikke være det. Det er derimot viktig å ta tak og gjøre de rette grep. Det er ingen garanti for at det fører frem, men for de fleste vil det gi økt mulighet for å komme bedret ut av det. Og konkurs bør uansett ikke være normalløsningen i disse koronatider. Et grunnvilkår for å åpne konkurs er at det foreligger underbalanse, altså at man har mer gjeld enn verdier, men det er ikke tilstrekkelig. I tillegg må det foreligge betalingsudyktighet, altså at virksomheten må være illikvid. Det vil si at den ikke har tilstrekkelige midler til å gjøre opp krav etter hvert som de forfaller. Dersom betalingsudyktigheten antas å være forbigående er det likevel ikke grunn for konkursåpning.

Hva som er forbigående er ikke helt klart fastsatt, og er tidvis gjenstand for diskusjoner. Under normale omstendigheter legges det etter konkrete vurderinger til grunn at forbigående vurderes som fra noen uker og opp til tre måneder. Det som synes klart, og som allerede har vært uttalt i det juridiske fagmiljø, er at betalingsudyktighet på grunn av koronasituasjonen ikke uten videre kan gi grunnlag for konkursåpning, men at forbigående-kriteriet må vurderes strengt. Det er i denne forbindelse hevdet at antatt betalingsudyktighet må ligge opp i øvre grense, altså tre måneder. Men så vel konkret vurdering som bevisvurdering om at situasjonen faktisk er knyttet an til koronasituasjon kan innvirke på vurderingen. Dog mener vi også at den konkrete vurderingen kan tenkes å innebære at den mer normale øvre grense på 3 måneder må utvides. Vel så viktig som slike juridiske nøtter, og hvor det ikke er veldig lystbetont å gå i bresjen for avklaringer gjennom rettslig behandling av hvilket tidsperspektiv for betalingsudyktighet som må foreligge for åpning av konkurs, er å merke seg at en konkursbegjæring kan møtes med begjæring om offentlig gjeldsforhandling. En slik begjæring stanser etter konkursloven § 16 en konkursbegjæring. I så fall vil selskapet få ekstra tid til å løse opp i forholdet, og ikke minst få likviditeten på plass.

Det er mye som er usikkert i disse koronatider. En ting som imidlertid er helt sikkert, er det verken er nødvendig eller noen god løsning bare å vente på at konkursspøkelset nærmer seg og kroken festes på døra. Det er mye en virksomhet kan og bør gjøre for å sikre drift og fremtid. Hva som konkret bør gjøres må vurderes ut fra den enkelte virksomhet og bransje, men det bør tilnærmes raskt, planmessig og med kunnskap.

Se oversikt over våre øvrige artikler i serien om koronatips her


Beredskapsteam

Advokatfirma Lunde Robertsen AS har etablert et beredskapsteam som bistår våre klienter og andre som ved behov for håndtering av utfordringer som følger med koronasituasjonen. Våre team ledes av en av våre partnere og settes sammen avhengig av sakens omfang og kompleksitet. Ved behov for kapasitet eller spesialkompetanse ut over det vi besitter, har vi gode samarbeidsparter innenfor de ledende juridiske miljøer i akademia og landets mest spesialiserte advokatmiljøer.