Koronatips 2 - Innskrenking av den personlig frihet
Publisert den 20. Mars 2020
Vi har de siste dager opplevd mange innskrenkninger i vår personlige frihet. Med bestemmelser om karantene hjemme, forbud mot å reise til fritidsbolig utenfor bostedskommune og pålegg til flere næringer om å avstå fra sin primære drift. Dette er forankret i smittvernloven, som har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Loven skal også sikre at helse- og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak. Dette er myndighetenes ansvar. Hver enkelt av oss må nå følge nøye med på situasjonen, og de tiltak som iverksettes, og vise ansvar for å følge de.
Det er ikke alt som kommer som forbud eller påbud, men myndighetene har også kommet med oppfordringer. Til grunn for disse er vi sikker på at det ligger sammensatte og vanskelige vurderinger, hvor flere hensyn er veid opp hverandre, og hvor det gjøres en best mulig vurdering av hva som fremstår å være i samfunnets interesse. Vår tanke er at når slike oppfordringer gis, så er det viktig at hver enkelt bidrar på en god måte og at det vises kollektivt ansvar. Og hvis oppfordringene får for lite gjennomslag, må det regnes med at de følges opp med forbud og påbud.
Oppfordringer og tiltak er generelle og med liten hensyntagen til enkeltindividet. For enkelte kan dette passe svært dårlig i forhold til deres konkrete situasjon, og også gi utrygghet med hensyn til egen helse. De dette gjelder bør finne en adekvat måte å forholde seg, eksempelvis ved å påklage vedtak eller be om unntak der det er mulig.
Vårt inntrykk er at de aller fleste har forståelse for tiltakene og følger disse opp ansvarsfullt. Mange har også gått lenger enn det som har vært pålagt, og har fulgt oppfordringer om for eksempel ikke å reise kollektivt i rushtrafikken, unngå store forsamlinger og holde avstand, og arbeidsgivere har innført mulighet for hjemmekontor også for personell som ikke er pålagt karantene, butikker slipper inn et begrenset antall personer om gangen m.v.
Smittevernloven hjemler flere ulike tiltak, og delegerer også myndighet til å gi forskrifter. I lovens kapittel 4 er det hjemlet flere smitteverntiltak som vi alle kjenner godt igjen fra de siste dager, eksempelvis i § 4-1 om møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering, i § 4-2 om forbud mot utførelse av arbeid mv, og § 4-3 som gir hjemmel for å gi forskrift om karantenetiltak.
Av nærmere tiltak mot den mer personlige sfære, pålegger smittevernloven i § 5-1 den som har grunn til å tro at han er smittet å gi beskjed til og oppsøke lege for undersøkelse, mens § 5-2 gir hjemmel for å treffe vedtak om innleggelse på sykehus for undersøkelse og eventuelt isolering hvis det er nødvendig for å klarlegge om det det foreligger smittsom sykdom, og § 5-3 gir hjemmel for å be en smittet person om å la seg isolere med mulighet for å treffe vedtak om innleggelse dersom den smittede motsetter seg isolering.
Reglene knyttet til smitte og spredning er ikke utelukkende pliktbasert, det gis også rettigheter. Lovens kap. 6 gir rett til nødvendig smittevernhjelp.
Foruten at smittevernloven skal verne mot smitte og sykdom, skal den også ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. Dette ivaretas blant annet gjennom krav til saksbehandling og klageadgang.
Alvoret i de situasjoner som omfattes av loven, følger også av lovens § 8-1 som fastsetter straffansvar med bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven.
Det nylig innførte «hytteforbudet» om forbud mot opphold på hytte utenfor egen bostedskommune, har fått stor oppmerksomhet. Forbudet er regulert i § 5 i «Forskrift 15. mars 2020 nr. 294 om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av Covis-19». Dette er nå tredd i kraft, ved at forskriftens § 9 ble endret 19. mars slik at også forbudet trer i kraft straks. Forskriften gjelder foreløpig frem til 3. april 2020, men departementet er gitt myndighet til å forlenge forskriften. Riksadvokaten har allerede kunngjort at bøtenivå for overtredelse normalt vil ligge på kr 15 000.
Onsdag 18. mars 2020 ble det også kjent at regjeringen jobber med en lov med utvidede fullmakter til raskt å fastsette forskrifter, herunder også til å fravike gjeldende lover. Hvor langt slik lov vil gå, gjenstår å se og kan gi opphav for mange og vanskelige rettslige vurderinger. At regjeringen når de fremlegger slikt forslag ser behov for fullmakter, fremstår som klart. Dette er også i stor grad beskrivende for den situasjon samfunnet vårt er i. Tiltakene er vidtgående og drastiske, men tar åpenbart sikte på å begrense spredning av virus og sykdom, og demme opp for en dramatisk utvikling.
Se oversikt over våre øvrige artikler i serien om koronatips her
Beredskapsteam
Advokatfirma Lunde Robertsen AS har etablert et beredskapsteam som bistår våre klienter og andre som ved behov for håndtering av utfordringer som følger med koronasituasjonen. Våre team ledes av en av våre partnere og settes sammen avhengig av sakens omfang og kompleksitet. Ved behov for kapasitet eller spesialkompetanse ut over det vi besitter, har vi gode samarbeidsparter innenfor de ledende juridiske miljøer i akademia og landets mest spesialiserte advokatmiljøer.