Styreansvar i boligselskap
Publisert den 11. Oktober 2019 av Silja Dagenborg
Den siste tiden har spørsmålet om styreansvar fått mye oppmerksomhet. Kan en styrerepresentant bli personlig ansvarlig for avgjørelser man tar som styremedlem? Spørsmålet har i økende grad vært behandlet av domstolene og dermed fått mye spalteplass i aviser og artikler. Varsler eller trusler om å ansvarliggjøre styret har økt i takt med folks bevissthet rundt temaet. Vi ser imidlertid at kunnskap om nyansene rundt de ulike formene for styreansvar ikke er like utbredt. Her er det et behov for en nyansering.
Særlig om styreansvar i boligselskaper
På generell basis må det understrekes at kunnskap om styreansvaret er svært viktig - enten man representerer et styre, er kreditor eller har eierinteresser. Dette gjelder også den som vurderer å ta på seg et styreansvar i for eksempel et borettslag eller sameie.
Et styre i et boligselskap skal ta beslutninger om drift av eiendomsmassen, som for eksempel vedlikehold, snømåking, brannsikkerhet og økonomisk styring.
Disse beslutningene innebærer også et ansvar for at de beslutningene som tas er innenfor styreretten, og at beslutningen er for boligselskapets beste. Styret må også være påpasselige så de ikke setter i gang større prosjekter som krever vedtak i generalforsamlingen.
Her ligger det mange potensielle tvister. Vi har sett eksempler på alt fra mangelfulle anbudsprosesser ved større anskaffelser, mangler på bygg eller innretninger som medfører skader til mangelfull økonomisk styring. Tvister kan både gjelde aktive feilvurderinger, og passivitet på områder der man burde handlet.
Nyansert bilde
Styreansvaret i boligselskaper er et ordinært uaktsomhetsansvar. Det rettslige grunnlaget for styreansvar i boligselskaper er dels ulovfestet (eierseksjonssameier) og dels lovfestet (borettslag), i borettslagsloven § 12-1;
«Den som i eigenskap av styremedlem, forretningsfører, granskar eller andelseigar valdar tap forsetteleg eller aktlaust for laget, andelseigarar eller andre under utføringa av oppgåva si, har plikt til å bøte tapet. Det samme gjeld for medlem av andre organ som er skipa etter vedtektene.»
Det er i alle tilfeller snakk om et uaktsomhetsansvar, der hvert enkelt styremedlem må vurderes individuelt. I rettspraksis er det ved konkrete vurderinger om styreansvar pekt på at slike styrer ofte er sammensatt at personer uten styreerfaring, normalt ikke forretningsdyktige, og uten juridisk eller regnskapsmessig kompetanse. En for streng aktsomhetsnorm vil kunne avholde de mest innsiktsfulle fra å påta seg slike styreverv, og det må konstateres at det allerede i dag er vanskelig å finne beboere som er villige til å påta seg slike tillitsverv. I RG 1997 s.1308 uttalte tingretten;
«Når styremedlemmer har handlet etter eget beste skjønn og gjort så godt de har kunnet for å ivareta lagets interesser, skal det mye til for å holde dem erstatningsansvarlige.»
Det er styrets handlemåte i den situasjon som forelå da vedtakene ble truffet som er bestemmende for om styret har handlet uaktsomt. Når styret har foretatt en forsvarlig vurdering, kan det ikke utløse erstatningsansvar om det senere viser seg at en annen avgjørelse hadde vært å foretrekke.
Aktsomhetsnormen for styreansvar i boligselskaper ansees å være en del lavere enn for styret i eksempelvis et aksjeselskap. Likevel bør man som styrerepresentant vurdere å sikre seg mot personlig ansvar ved å tegne en styreforsikring. Man kan imidlertid ikke sikre seg mot enhver anklage om uaktsomt styreansvar. Ansvarsspørsmål må derfor i alle tilfeller meldes forsikringsselskapet innen foreldelsesfristen på et år.
