Nabotvister i boligsameie

Publisert den 5. Oktober 2016

Det å bo tett på hverandre som mange gjør i boligsameier, medfører at det lett kan oppstå gnisninger mellom naboene. Ulike oppfatninger av hva som er god naboskikk og ulike behov for bruk av sameieandelen, herunder fellesareal, kan være noen av årsakene til nabotvister.

Vi har i liten grad mulighet til å påvirke hvem vi får som naboer, og mange kvier seg for å ta opp problemene direkte med den det gjelder. I de fleste tilfeller er også styremedlemmene beboere i sameiet, som kan innebære at også disse er tilbakeholdne med å viderebringe klager fra andre beboere.

Vi skal her se nærmere på noen aktuelle problemstillinger knyttet til eierseksjoner (selveierleiligheter). Det kan gjelde andre regler for andelsleiligheter i borettslag, dog vil det være mange likhetstrekk i problemstillingene. Det juridiske forholdet i boligsameier er regulert gjennom lovverk, herunder naboloven og eierseksjonsloven, som oftest utfylles av vedtekter og husordensregler.

Regler for stilletider, grilling på verandaen og rengjøring av fellesarealer er områder som ofte reguleres av sameiets husordensregler. Mer generelle regler, som begrensninger i sameierens benyttelse av sin bruksenhet og fellesarealer, reguleres av eierseksjonsloven.

I boligsameier er det styret som er ansvarlig for å påse at vedtekter og husordensregler overholdes. Styret kan på eget initiativ, eller etter klager fra andre naboer, ta kontakt med eiere som ikke overholder reglene. Hvis vedkommende til tross for advarsel fra styret vesentlig misligholder sine plikter, kan styret som ytterste konsekvens pålegge sameieren å selge seksjonen, jf eierseksjonsloven § 26. For å kunne pålegge en sameier å selge sin seksjon, stilles det naturlig nok strenge krav. Herunder vil det normalt bli stilt krav om at forholdet ikke er rettet til tross for skriftlige advarsler oversendt sameieren forut for salgspålegget, samt vitneførsel og annen dokumentasjon for det aktuelle forholdet.

Moss tingrett behandlet nylig sak om nabotvist vedrørende installasjon og bruk av jacuzzibad på terrasse i leilighetskompleks, hvor Advokatfirma Lunde Robertsen bistod saksøkte.

Partene i saken var naboer og eiere av hver sin leilighet i et boligsameie. Tvisten oppstod da saksøkte fikk installert et jacuzzibad på sin veranda, hvoretter saksøker opplevde at installasjon og bruk av boblebadet medførte ulemper for han, og således var i strid med sameiets vedtekter, naboloven og eierseksjonsloven. Saksøker anførte at ulempene bestod av støy og vannsøl fra boblebadet, og fremmet krav om fjerning av jacuzzien.

Saksøkte anførte at det følger av eierseksjonsloven at sameieren som hovedregel har eksklusiv bruksrett over egen seksjon, og at begrensninger i sameierens bruk på grunn av urimelige eller unødvendige ulemper for andre sameiere ikke innebærer begrensninger i saksøkers bruk av boblebadet. Videre hevdet saksøker at boblebadet er i overenstemmelse med sameiets vedtekter.

Retten foretok først en vurdering av om boblebadet var i strid med sameiets vedtekter, hvilket retten kom frem til at det ikke var. Videre konkluderte retten med at støyen og vannsølet samlet sett ikke medførte en urimelig ulempe for saksøker i strid med naboloven § 2 og eierseksjonsloven § 19 annet ledd, og saksøkte ble frifunnet.

Les den fullstendige dommen her


Advokatfirma Lunde Robertsen bistår i saker vedrørende nabotvist og andre rettslige forhold i boligsameier.